Mons Steinar Lofnes
1925 - 2000 (75 years)Person ID: I2669 "Hessevaag-Bakke" |  Last Modified: 27 May 2023
-
Name Mons Steinar Lofnes Gender Male Birth 1925 Lofnes Bnr.3, Lofnes, Rugsund, Bremanger, Vestland, Norge Died 30 Sep 2000 Randaberg, Rogaland, Norge [1] Buried 5 Oct 2000 Randaberg Kirkegård, Randaberg, Randaberg, Rogaland, Norge [2] -
Parents
Father Steffen Olai Lofnes (ID:I2662)
b. 1893, Lofnes Bnr.3, Lofnes, Rugsund, Bremanger, Vestland, Norge
d. 1986, Lofnes Bnr.3, Lofnes, Rugsund, Bremanger, Vestland, Norge (Age 93 years)Mother Paula Henninge Kopperstad (ID:I2665)
b. 1891
d. 1926 (Age 35 years) -
Family
Wife Bjørg Birkeland (ID:I8984)
b. 12 Jun 1924
d. 26 Dec 2017, Randaberg, Rogaland, Norge (Age 93 years) -
Other Personal Events
Siblings 1 brother and 2 sisters Half-siblings 2 half sisters (family of Steffen Olai Lofnes and Elisa Leirgulen) -
Event Map
= Link to Google Earth : Address : Location : City/Town : County/Shire : State/Province : Country : Not Set -
Source Citations
- [S14] Other Sites, https://www.pedersgata.no/wp-content/uploads/2021/09/2000-10-04-SA-Ranet-for-200-kr.pdf.
Mons Steinar Lofnes, Randa
berg, døydde laurdag :\O. sep
tember, 75 år gammal, etter
lengre tids sjukdom.
Han var født i Bremanger
kommune i ytre Nordtjord.
Mora døydde då han var 11
månader gammal, og sidan fa
ren hadde tire bom laut den
minste veksa opp hjå ein snill
onkel og tante pa Elde. 11 år
gammal kom han tilbake til Lof
nes, og lekk då vera saman med
syskena sine, til saman seks. Fa
ren hadde gifta seg og Mons
Steinar fekk ei god stemor.
Faren hadde eiga fiskeskøy
te og livnærte familien med å
dra på fiske. Det var tronge ti
ller, med mykje slit og strev.
Som liten gut laut han tidleg
vera med til sjøs og hjelpa til
for å tena pengar til livets
opphald. Tolv år gammal var
han med som kokk på båten
til faren, og han var ikkje
gamle karen før han stod til
rors aleine. Under krigen låg
han framme på dekk og såg
etter miner medan båten tok
seg fram gjennom tronge far
vatn. Hard kost for ein ung
gut. Gjennom si tid som fiskar
opplevde han mange farlege
stunder, men han klarte seg
alltid.
Etter krigen byrja han på
kystskipperskulen, og seinare
tok styrmannsskulen i Bergen.
Der trefte han Fana-jenta,
Bjørg. I den tida seila Mons
Steinar i utanriksfart. Dei gifta
seg i Fana Kyrke i 1954, og bu
sette seg på Lofnes i
huset
Mons Steinar arva etter sin
farfar. Dei fekk to born, ei jente
og ein gitt.
Dei fyrste åra etter at dei gif
ta seg, arbeidde Mons Steinar
som styrmann i FVlkesbåtane
om sommaren, og dreiv tiske
saman med faren ute i havet
om vinteren. I 1964 reiste han
til Stavanger og byrja i Det
Stavangerske Dampskipssel
skap. Han arbeidde fyrst som
styrmann på nattruta som
gjekk mellom Stavanger og
Bergen, seinare vart han
skipsførar (kaptein) i
fergetra
flkken i Rogaland. Hans fart
stid i D.S.D. vart 26 år.
Hjelpemidlane var ikkje slik
den gongen som no. men han
hadde gode hjelpemenn om
bord, som han sette stor pris
på. Men alle sansar var på vakt
så lenge han sjølv stod på
brua, og vérmeldingane var
svært viktige å få med seg.
Han følte alltid stort ansvar
for både mannskap og passa
sjerar.
I
løpet av denne perioden
flytta kone og barn etter til
Stavanger. Dei busette seg på
Randaberg i
januar 1968, og
Hytta i 1974 inn i nytt hus som
Mons Steinar bygde i Valahau
gen. Han leitte til han fant ein
stad der han kunne sjå sjøen,
som han både elska og frykta.
Når båtane seig forbi ute i ha
vet sat han med kikkerten og
såg.
Mons Steinar hadde fleire
hobbyar, og han var alltid klar
for å læra noko nytt. Han var
med i malargruppa Rama, og
han byrja med smykkesteinsli
ping. Det siste vart hans store
lidenskap som pensjonist.
Den siste tida byrja han i
lære
hjå ein sølvsmed i Stavanger,
han hadde estetisk sans, og
likte godt å skapa ting.
På Randaberg fekk han
mange gode vener som be
tydde mykje for han. Mons
Steinar var engasjert i KrF
styret. Santalmisjonen og han
var med og starta Frivillig
hetssentralen. Han var ein
svært god og snill mann og far.
Det viktigaste for han var at
alle rundt han hadde det godt,
og han var trufast, ærlig og på
litelig i
alt. Ein mann ein vart
glad i.
-Ein far så kjær si kvile fekk,
eit siste sukk, så er han
vekk!
Så sit ein att i
sorga såre
og tåra dryp ved kvite båre! - [slekt-og-data] Slekt og Data, https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/9e65abd9-a6c6-447c-8884-937a02a724e3.